I september har flere av oss på Fellesverkstedet Myren Grafikk hatt kunstutstilling med kunstnere fra Gotland. Vi åpnet utstillingen hos Haavik Rammer og Kunst lørdag 4. sepember og der hang den hele september. Det er første gang i Verkstedets, snart femti år lange historie, at vi har utstilling med kunstnere fra utlandet.

Det begynte egentlig en kald søndag i desember for snart to år siden, da Maria, nylig flyttet tilbake til Norge fra Gotland, besøkte juleutstillingen vår i Myren Kunstkjeller. Vi hilse på hverandre og hun la fram et ønske fra Grafikgrupppen Visby, på Gotland, om å ha utstillinger hos hverandre.

Dette syntes jeg var utrolig spennende og etter en tid ble Gotlandkomiteen en realitet bestående av Maira og meg. Vi hadde ansvaret for utstillingen hos Haavik Rammer og Kunst og la opp et program for den helgen de fire kunstnerene fra Gotland kom, og hvilken herlig gjeng.

Planen var utstilling og besøk fra dem ifjor men på grunn av en viss pandemi måtte vi utsette alt. Heldigvis fikk vi det til i år. Sent fredag kveld 24. september landet de på Kjevik og dro rett til hotellet i Kristiansand sentrum.

Helgen opprant i det fineste sommervær, som om det gjorde ære på vårt besøk, og bestillingen på godt vær var innfridd. Lørdag formiddag klokken11.00 møttes vi i utstillingslokalene til Haavik Rammer og Kunst, og det var fint å se menneskene bak bildene vi hadde hengt opp en måned før.

Vi diskuterte teknikker og beundret hverandres kunstverk. Det er alltid spennende å treffe nye kunstnere og få nye ideer og inspirasjon.

Her ser du fra venstre; Janette Bornmarker og Birgitta Nesstrøm (zaja_kunst) begge fra Gotland. Maria Thomassen (Gotlandkomiteen) og Eva Høk fra Gotland.

Det var ingen shopping ønsker fra denne gjengen, men gallerier stod øverst på bucketlisten, og turen gikk til Sørlandets Kunstmuseum, hvor vi så en samleutstilling, som en av de siste før de flytter ut til Kunstsiloen på Odderøya i 2023.

 

Bygg 143 Kunst og Design

Vi tilbrakte ettermiddagen hos Anna Bertelsen i Bygg 143 Kunst og Design på toppen av Odderøya. På byens tak. Her kunne vi nyte den flotte kunsten hennes inne i atelieet, og solen og utsikten over byen, med bobler i glasset, på terrassen bak atelieet. Du finner Atelieet på Facebook; Bygg 143 Kusnt og Design og Instagram: @annaberthelsenart

Med denne utsikten over Kristiansand ville jeg ha problemer med å fokusere på å lage kunst. Helt fantastisk.

Vi avsluttet en fin dag på Bønder i Byen med en fantastisk middag. Jeg kan, på det varmeste, anbefale Brasert lammeskank med bakte rotgrønnsaker og potetmos. Helt fantastisk. Husker ikke hva rødvinene heter men den smakte fortreffelig. http://www.bønderibyen.com 

Kurs i Lithografi

Søndag og mandag holdt  Bjørn Aurebekk kurs i Lithografi. Dette er en teknikk de ikke arbeider med i deres verksted, men det tror jeg det blir en forandring på nå. Nå vi kommer til Gotland har vi bestilt kurs i Photopolymerprint. Dette skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Lithografi er en grafisk trykketeknikk som opprinnelig bruker stein som bunnmaterialet. Etymologi fra gresk lithos: stein og grafein; skrive. Det er ingen nivåforskjeller og blir betegnet som en plantrykkmetode. Teknikken bygger på prinsippet om at fett og vann avstøter hverandre.

Bildet tegnes eller males direkte på steinen, fortrinnsvis kalkstein, med et fettholdig medium, lithostift, så prepareres steinens overflate med vann, syre og gummi arabicum for at bildet skal festes til steinen. Det er mange flere prosesser men jeg skal ikke gå dypere inn på det her. Dette var bare et bittelite innblikk i hva det går ut på.

Her forklare Bjørn dem prinsippet og fremgangsmåten med Litho og de et lutter øre.

Det kan bli ganske intenst med slike kurs når det er mye lærdom som skal inn i hodet på to korte dager. Og som de gjestfrie nordmenn vi er dekker vi langbord med mat fra mange kjøkken. Vi har alle laget litt mat hver og det ble et bugnende bord med mye godt. Her dekker Lisbeth Skranes bordet til lunsj.

Vi er så heldig på verkstedet å ha et stort allsidig rom som er perfekt til å dekke langbord, og samle kolleger på tvers av landergrenser. Selv om vi ligger vegg i vegg med Sverige, er det et godt stykke fra Krisiansand i Sør Norge til øya i Østersjøen. Stemning var fin og vi hadde mange gode samtaler. Her ble også planer lagt for vårt besøk hos Grafikgruppen Visby til neste år, og kurs i Photopolymerprint booket.

Mitt bidrag til lunsjen var urtepoteter og her får du oppskriften:  Kok opp små poteter. La dem avkjøle litt. Bland god olivenolje med hvitløk ( noen liker mye andre lite, så det passer du til selv) hakk estragon, koriander og timian. Det er best med friske urter. Bland alt sammen med potetene. Bland enten med hendene i en bolle eller ha alt i en brødpose og bland der. Hell potetene over i en bolle og oppbevar i kjøleskapet. Dekk til ellers lukter hele kjøleskapet hvitløk.

Både søndag og mandag var det kurs og koselig lunsj rundt langbordet. Her ser du fire lykkelige og stolte kunstnere med to av de nye litho trykkene. Bak; Janette, Foran fra venstre; Birgitta, Bjørn og Eva.

Mandag kveld avsluttet vi dette herlige besøket med en fantastisk deilig middag hos Maria. 

 

Gotland

Gotland er en svensk øy i Østersjøen ca. 90 km fra det svenske fastland. Gotland er et egen len med med sin egen kommune og bispedømme og ble oppført som verdensarvsted i 1974. Øya har en maksimal bredde på 52 km og lengden er 176 km. Det høyeste punktet rager hele 82 meter over havet.  http://www.gotland.se

Visby

Visby er den eneste byen på Gotland og også en middelalderby. På 1390 tallet var den kronjuvelen blandt Hansabyene, og innenfor bymuren som omringet de gamle steinbygningene, ble varer fra store deler av verden byttet og solgt.

Nå står byen på UNESCOˋs verdensarvliste og her kan du vandre blandt de historiske bygningene etter hanseatene i Visby, den dag i dag.

Grafikgruppen Visby

I 1986 fikk en gruppe grafikere muligheten til å leie et hus på Ryska grend innenfor middelaldermurene i nærheten av domkirken i Visby. Initiativtakerne den gangen var Anders C. Wallèn og Bjørn Hammarstrøm, og Grafikgruppen Visny ble grunnlagt.

I dag jobber 24 kunstnere i dette kollektiv verktedet med ulike tradisjonelle teknikker, som blandt annet etsning, akvatint, silketrykk og tresnitt. Du finner Grafikgruppen Visby både på Istagram og Facebook med samme navn.

 

Livet på et grafisk verksted

I høst og vinter skal vi ikke bare planlegge og forberede utstillinger, men også planlegge tur til Gotland i mai 2022. Vi skal bidra med vår kunst på utstilling og ha kurs i photlopolymer, og vil benytte denne fantastiske muligheten til også feriere på denne flotte øyen. I denne linken får du et lite innblikk i hva som venter oss; http://www.gotland.se

Vi på FMG er stolte av verkstedet vår, den historie og det privilegiet det er å ha muligheten til å jobbe i et kunstnerisk miljø. Det har vært en glede for oss å ønske utenlandske medkunstnere velkommen til vårt verksted og skape kontakter over landegrenser slik vi har gjort nå. Og slik fortsetter livet på et grafisk verksted. Jeg er heldig <3

Her kan du lese om livet på et grafisk verksted; Livet på et grafisk verksted og linken til en tidligere utstilling vi hadde hos Haavik: Utstilling hos Haavik Rammer og Kunst

 

Livet på et grafisk verksted er noe av det mest givende i min tilværelse. Det er samtidig utrolig frustrerende til tider, spesielt i den grafiske prosessen. Jeg skal ta deg med gjennom en slik prosess i et eget blogg innlegg senere.

På låven til Myren Gård, i Myrbakken 5, ble Fellesverkstedet Myren Grafikk opprettet 28. august 1975 av Jan Kolstad, Håkon Henriksen, Arild Fredriksen, Kjell Nupen, og Tom Lid. Det var ingen tilfeldigheter at det startet på 70 – tallet, som markerte seg som grafikernes storhetstid. I 1977 ble verkstedet utvidet til slik det er i dag. I forbindelse med vårt 40 års jubileum hang vi opp denne utstillingen (bildet over) med et trykk av hver av kunstnerne som har jobbet på verkstedet gjennom alle disse årene.

Og vet du hva? Jeg besøkte huset til Rembrandt i Amstedam for et par år siden. Han hadde både atelie og grafisk verksted i huset sitt. Da jeg stod i døren og kikket inn i verkstedt (vi fikk ikke lov til å gå inn der) kunne jeg ha begynt å jobbe der uten videre instrukser. Teknikkene har ikke forandret seg noe særlig på de siste 400 år. Fasinerende.

Det er samme trykkpresse som du ser på bildet til høyre. Rembrandt og vi bruker, og brukte, samme type presse. Hjulene på hver side holder rullen/pressen sammen. På den ene siden er det et håndtak slik at vi kan rulle den over platen for hvert eneste trykk. Den er ganske tung og rene treningsøkten. Bildet er tatt ifra galleriet i 2.etasje hvor vi har arbeidsplassene våre og kjøkken.

Hvordan jeg havnet på Fellesverkstedet Myren Grafikk? For ca 18 år siden begynte jeg å jobbe på en meget brun pub, den eksisterer ikke lenger, men jeg har skrevet et par betraktninger om min tid der; En bartenders bekjennelser og ny jobb    og  En bartenders bekjennelser og løse tenner   

Gjestene der var fra alle samfunnslag og en herlig og fargerik blanding. Jeg er interessert i sosialantropologi og det kunne gjøres mang en studie der. Blandt gjestene var en av Norges beste grafiker, Håkon Grønlien, som arbeidet på Fellesverkstedet Myren Grafikk. 

Etter Tsunamien i 2004 lagde vi kunstutstilling til inntekt for ofrene. Jeg bidro med en kulltegning, Håkon likte streken min og inviterte meg ut på verkstedet. Vi var ikke så mange der på den tiden, så Håkon og jeg var mye alene på verkstedet de første årene jeg jobbet der. Han hadde god tid til å lære meg de forskjellige teknikkene, og  var den beste læremesteren.

Personlig foretrekker jeg å kombinere forskjellige teknikker i et utrykk. Det har også blitt flere kurs i senere tid for man blir aldri utlært. Det er både tilfredstillende og frustrerende.

Jeg har ingen formell utdannelse innen billedkunst, men tegning har alltd vært en lidenskap og vil alltid være det. Det som fasinerer meg mest er ansikter og jeg overfører portretter fra tegning til kobberplate med forskjellige teknikker. Denne etsningen er en tegning overført til kobbeplate med photopolymerfilm. Mer om dette i et annet blogginnlegg.

 

Livet på et grafisk verksted

Da jeg begynte fikk jeg en kobberplate og ingen annen veiledning enn at jeg bare skulle finne et motiv og sette igang. Han viste meg de forskjellige teknikkene og så var det opp til meg. Jeg ble litt….eller ganske usikker på hva han mente. Jeg gikk gjennom en prosess og mange tanker til jeg kom fram til at jeg må lage noe som er mitt uttrykk.

Et godt råd jeg fikk var å behandle kobberplaten som om du har kjørt over den med traktor. Altså…..alle de forskjellige strukturene som kommer i etseprossessen er velkommen. Noen er bevisst laget og andre dukker opp som en ukontrollert bonus. Dem har jeg mange av…..

Han visste hva han gjorde. Det må komme fra meg, fra hjerte, og hva jeg liker og syntes er bra. Prøver man å kopiere, uansett hva det er, så blir det ikke ditt eget genuine utrykk. Det være seg, å skrive, tegne, male, holde en tale. Vær deg selv. Det blir best. Det er ingen annen som er akkurat deg.

Prøver vi å kopiere andre blir det ikke ekte. Uansett hva vi gjør. Så. Jeg begynte å stole på meg selv og hvilke utrykk jeg ville ha. En helt naturlig del i enhver prosess er å tvile på at det du gjør er bra. Hvorfor skal jeg lage dette?

Er det noen som overhode vil ha det? Men så går det over og man må bare ha tro på at det man lager er bra. På bildet ser du arbeidsplassen min……og det er like rotete i hodet mitt. Der surrer det rundt konstant.

Det var dette jeg begynte med, og kaller det min doktorgrad, fordi jeg holdt på med det i sikkert syv år frem og tilbake før jeg ble fornøyd. Det har blitt mange prøvetrykk. Men du verden for euforisk glede når man får det til. Og filosofien bak er aldri gi opp. Det er til og med blitt cover på til en sang Kunsten min som cover til en sang.

Alle teknikkene jeg kan og litt mer er representert her. Ikke spør hvordan det ble akkurat slik. Det følte som om jeg har kjørt over det med traktor. Men jeg liker veldig godt alle de forskjellige strukturene som kommer fram. Det er denne grafiske prosessen som gjør bildet levende og gir det rette utrykket.

Da jeg var i Ashevill i North Carolina tilbrakte vi noen timer i et kunstner området like utenfor sentrum. Der har de det akkurat slik som oss men bare i mye  større skala. Det er et gammelt industriområdet som nå er viet kunstnere og deres utrykksform. Glassblåsere, keramikere, grafiker, smykkekunstnere og tekstilkunstnere. Og jeg hadde mange interessante samtaler med flere kunstnere.

Dette er en av grunnene til at jeg elsker å reise, all den inspirasjon som du finner overalt på din ferd. Du kan lese mer om dette her:  Asheville North Carolina 

Myren Kunstkjeller og andre utstillinger

Hver sommer har vi utstilling i kjelleren på hovedhuset på Myren gård. Myren Kunstkjeller. Vi har selv ryddet, vasker og malt lokalene, og er meget fornøyde. Utstillingen er åpen hver søndag kl. 12.00 til 16.00 fra juni til august.

Siste dagen er søndag i år (2021) er 15. august. Der finner du oss som gallerivakter og vi ønsker deg hjertelig velkommen. Hyggelig om du bare stikker innom for en liten titt.

Vi har også julesutstilling i samme lokalet hver desember. Da har vi åpent verksted og demonstrerer hvordan de forskjellige grafiske prosessene foregår. På bildet til høyre blir det  demonstrert hvordan en etsning trykkes.

Vi selger også bilder på verkstedet. Slik som dem på bordet. Her dekker vi også til julebord, som regel i januar.

Vi har god kontakt med et grafisk verksted i Visby på Gotland, gjennom Maria, som har bodd der i mange år, og har nå flyttet til Kristiansand. Hun kom med et ønske fra sine Gotlanske kolleger om å ha utstilllinger hos hverandre.

Dermed fører det ene til det andre og mange dører åpner seg.  Vi får besøk fra Gotland i september og skal ha utstilling hos Haavik Rammer og kunst. Vi har planlagt utstilling i Visby på Gotland neste vår (2022) og håper det er mulig. 

Bildet til høyre viser Myrens hovedhus, og noe av parken, hvor vi har både sommer – og juleutstillinger i Myren Kunstkjeller. Vi er heldige som kan arbeide med det vi liker best i slike vakre omgivelser.

 

Portalen

Vi har også hatt utstillinger på Portalen, i Standpromenaden 32, like ved Festningen. Portalen er et rehabiliteringssenter for mennesker med rusavhengighet som ønsker en endring. Her er det kafè og verksted som drives av brukerne.  Dette er gjennom Kirkens Bymisjon. Lokalene ligger helt nede i vannkanten og du kan høre bølgeskvulp.

Det begynte med fem og vi kalte oss dermed “fem på kanten” men etterhvert kom en til og da fant vi ut av at vi burde skiftet navn…..ting kan misforstås.

Denne etsningen var med her, og heter “Idas lille stjernehimmel”

 

Vi har også hatt utstillinger på Norges sørligste fyr, Ryvingen, på øya med samme navn, i Lindesnes kommune http://www.ryvingenfyr.no    Her ble både bilder og kunstnere transportert i båt.

Andre steder vi har stilt ut er på Kunst Punkt Lista,  ved Lista fyr, Pakkhuset i Arendal. Kunstnersenteret i Kristiansand. Haavik Rammer og Kunst. Jeg drømmer også om en separat utstilling.

Jeg tok med meg mitt barnebarn en helg og vi koste oss med å lage bilder. Jeg ønsker å så noen frø hos henne slik at hun ser hvordan livet på et grafisk verksted fortoner seg og ser hva dette innebærer. Gi henne en forståelse for hva den grafiske prosessen innebærer av gleder og frustrasjon. Men også lære henne at skal du oppnå noe må du ikke gi opp.

Det ble grafisk trykk til mange den julen. Det henger på veggene og hun er veldig stolt. Hun sier at dette gir mersmak og kanskje hun ønsker å jobbe videre med det når hun blir eldre.

Haavik Rammer og Kunst

Når vi skal ha utstillinger skjer ting ganske raskt og vi må ha aktuelle bilder rammet inn ganske fort, helst dagen før….Og vi er så heldige å ha et rammeverksted som snur seg rundt når vi skal ha utstillinger og legger til rette for oss. Jeg er Haavik Rammer og Kunst evig takknemlig for dette Utstilling hos Haavik Rammer og Kunst linken er fra utstillingen vi hadde der i fjor høst.

Lørdag 4.september åpner vi utstilling hos Haavik Rammer og Kunst sammen med fire kunstnere fra Gotland. Og neste vår drar vi til Visby på Gotland og har utstilling sammen der. Da kombinerer jeg det med en liten ferie  http://www.gotland.com

 

Jeg elsker mitt bohemliv og at jeg kan være en del av et kunstner felleskap på Fellesverkstedet Myren Grafikk. Hver gang jeg går inn døren til verkstedet får jeg en god følelse. Det er et godt sted å være.

Der har jeg mange gode og dyktige kolleger. Vi har vår helt egen utrykks form, vår personlige strek og vi vil ute problemer kunne se hvem som har laget hva uten å se etter signaturen.

Jeg vil for alltid være ydmyk og takknemlig overfor Håkon som inviterte meg ut og lærte meg så masse før han døde på sin post for over ti år siden. Livet på verkstedet går videre og han vil alltid være en del av det.

 

Her er linken til et innlegg hvor jeg viser noen av mine tegninger som jeg bruker på verkstedet;  Tegninger, et lite utdrag

 

Jeg har dilla på gjenbruksglass og lysestaker. Kanskje det er en konsekvens av pandemien og mye tid i heimen….ikke vet jeg. Det er mye som skjer når man er koronafast i tilværelsen. Kreativiteten bobler over til tider og går i alle retninger.

Dilla på gjenbruksglass er nærmere bestemt gamle glass i mange former og farger som jeg setter sammen til lysestaker. Jeg saumfarer alle gjenbruks butikker og går etter dem med lupe. Det er mange skjulte skatter blandt hyllene om du bare tar deg tid til å kikke.

Jeg har også dilla på lysestaker og må vel snart begrense meg……kanskje. Da er kombinasjonen dilla på gjenbruksglass og lysestaker helt perfekt.

Det som inspirerte meg i utgangspunktet var Beth Bakke Fon. Hun lager de flotteste lysestaker av gamle og nye glassvaser, flasker og T-lysholdere.

Ta en kikk på hennes Instagram @kalkkdesign Det ble sagt om hennes lysestaker; De er så unike at de passer overalt, fordi de ikke passer inn noe sted. Det er noe i det.

 

Det tar lang tid å finne de delene som passer sammen og er et møysommelig arbeid. Både farger og form skal passe, samtidig som stilen og utrykket skal harmonere. Noe blir romantisk, noe retro og andre litt uspesifikt…..

Det er det som gjør det så spennende, du vet ikke hvordan de blir før du har alle delene på plass, og det kan ta tid å finne akkurat den delen. Her er tålmodighet en dyd.

 

Er stadig ute på glassjakt. Jakten foregår i alle butikker som selger glass som kan passe som elementer i disse glass skulpturene. Du finner mye fint i både gjenbruksbutikker, interiør og glassmagasin. Jeg har sansen for gammelt glass med fine mønstre og fasetter, og prøver med mange varianter før jeg finner de som passer fint sammen.

Og når jeg først har funnet ut hva som passer er det enkelt å lime dem sammen med glasslim. Det beste limet, og dem jeg foretrekker, er de i knøttsmå tuber fra Casco Express Glass og Loctite Super Glue. De er også dyrere men de tørker raskt, som er en fordel når de skal balanseres opp på hverandre ( så slipper du å holde på dem til de har tørket). Jeg tar først de to nederste, og når de har tørket limer jeg på neste.

Jeg må si, jeg koser meg med dette, og det har gitt mersmak. Det er noe med å fokusere på det kreative som også gir energi. Det er tungt for de fleste av oss  nå, og mye negativt i nyhetsbildet som kan ta luven fra den sterkeste. Men sånn er det nå engang. Da er det viktig å prøv å finne noe positivt i hverdagen. Samme hva det er bare det gir deg glede.

Noe av det som gir meg ro i sjelen, og en form for terapi, er når mørket har senket seg, en isklad vind uler rundt hushjørnet. Rolig musikk fyller rommet. Alle elektriske lys er slått av og det er kun….vel det er mange som du sikker har forstått…..stearinlys som lyser opp, og jeg har 20 bare i stuen.

Flammene danser i peisen og gir stuen en varm glød. Det er magisk og jeg kan sitte slik i timesvis og drømme  meg bort. Gjerne med en kopp te eller et glass vin og bare nyte.

Det begynner å bli mange nå……..kanskje noen må lyse opp i andre stuer etterhvert. For jeg har flere elementer på arbeidsbenken som skal limes sammen. Det er bare det siste avgjørende elementet som mangler……..

Jeg bruker ikke vanlige stearinlys lenger, både på grunn av at atearinen renner og søler, og soter. Selvfølgelig er også brannfaren et avgjørende element. Nå er det kun batterilys…..med fjernkontroll. De heter Uyuin led-lys av stearin og gir et naturlig og koselig lys . Du finner dem hos Hansen & Co i Kristiansand http://www.hansenco.no Her finner du mye fint; Hansen &#038; Co

Haavik Rammer og Kunst har flyttet inn i flotte lokaler i samme gate, et kvartal lenger ned, nærmere bestemt Skippergaten 4.  Lokalene har store flotte utstillingsvinduer og når du går forbi får du en fin oversikt over den utstillingen som til enhver tid henger der. Og i september skal vi som arbeider på Fellesverkstedet Myren Grafikk, FMG, ha utstilling der hele måneden.

Her er bilder fra åpningen vi hadde. Det ble en litt annerledes åpning enn normalt, tatt vår spesielle tilværelse i betraktning. Men det ble en fin åpning likevel. Vi har alle vårt helt eget utrykk, og for oss er det lett å se hvem som har laget hva.

Servicen er upåklagelig og jeg har brukt dem til alle bildene mine og på utstillingene jeg har vært med på. Mye skjer plutselig når det gjelder utstillinger og da trenger vi å få rammet inn bilder ganske raskt, og helst dagen før. Da er Haavik rammer og kunst den reddende engel blandt oss.

En torsdag for en stund siden fikk jeg en telefon fra en av mine kollegaer, på verkstedet, om at jeg måtte få rammet inn et bilde til lørdagen. Ting skjer plutselig på et verksted. Så jeg ringe Haavik og spurte om jeg kunne komme inn dagen etter med bildet, altså fredag, og få det ferdig innrammet til lørdagen. Da kom det tørt fra Harald Haavik ” Har jeg noe valg?” “Nei” var svaret. Og lørdag var det ferdig. Han er utrolig grei å ha. Spesielt når det går litt raskt i svingen…..

 

Her er mitt lille bridag. Det er en etsning og  heter “Lille Idas stjernehimmel”  Jeg ble inspirert av mitt lille barnebarn da hun var rundt 4 år gammel. En kald mørk vintermorgen stod hun og ventet på bussen til barnehagen med sin mor. Hun ser opp på himmelen og sier: ” Mamma har en stjerne, Ida har en stjerne og pappa her to stjerner fordi han er så sterk”  Jeg falt pladask for denne filosofiske betraktningen og ble inspirert.

 

Vi er inne i siste uke for utstillingen og du er hjertelig velkommen inn. Du kan holde deg oppdatert og følge dem på deres Facebookside Haavik Rammer & Kunst A/S og på instagram: haavikgalleri

Du er også hjertelig velkommen til å besøke vårt verksted på låven til Myren gård. Er dørene åpne så er vi der og jobber, og du må gjerne ta en tur inn.

Jeg er så helt vanvittig ubeskrivelig stolt. Tenk at noen vil bruke kunsten min som cover til en sang. Esben, kollega og venn av meg, skriver låter og er fabelaktig til å synge. Han skrev sangen Nothing is denied til ei jente som tilfeldigvis ligner på dette portrettet jeg har laget, og ønsket å ha det som cover til denne låten. Det passer perfekt, syntes han. Gjett om denne dama er stolt……

Esben Hegland har tidligere jobbet med musikk i London og er vokalist i bandet The Brand . Bandet består i hovedsak av Esben og Eivind Aanensen som skriver låtene sammen. Robert Wilhelmsen jobber som lydteknikker og produsent. Kjetil Grande, som er en utrolig talenfull gitarist, setter sitt spesielle preg på musikken. På det siste studioarbeidet med Heist og a lifetime hadde de også med trommis Gunnar Sæther og bassist Morten Martens. 

Bandet har et kunstverk til hver av sangene til det nye albumet. Samtlige bilder som blir brukt er av Kristiansandskunstnere. Planen var å jobbe i studio i sommer, men på grunn av koronaen var de tvunget til å ta en ufrivillig lang pause. 

Nothing is denied og Heist of a lifetime av The Brand; Du finner dem begge på Spotify. Bare klikk på denne lange lenken så kommer du inn på Spotify;   https://eur06.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fopen.spotify.com%2Ftrack%2F0xzhhPitQ1fl1v5aklzd3z%3Fsi%3D8-VkC4tFTbm0inSy95NjzA&data=02%7C01%7C%7C8220c27a3ae34862159108d82be195b3%7C84df9e7fe9f640afb435aaaaaaaaaaaa%7C1%7C0%7C637307595155991232&sdata=D%2Bv8%2FeaMlQbeCflq%2BxIB7JZZBa2zxZllKC%2FsjwxvZO0%3D&reserved=0

Det er en ære å få kunsten min som cover til en sang.

Teknikken er dyptrykk, etsning, akvatint og photopolymerfilm. Det måler 24,06 x 26 cm og er i salg for kr. 1800,-

Her er et lite utdrag av de første tegningene jeg laget da barna var små og jeg drømte om å bli kunstner. Jeg brukte hvert ledige minutt jeg haddde for meg selv til å tegne. Det ble ikke så mange den gangen, men litt ble det. Nå er de voksne og jeg bruker tiden godt til kunsten min.

Jeg blir ofte inspirert av de gamle mestrene. Jeg bruker dem ofte som oppvarming når jeg tegner etter dem. Det er en veldig god øvelse og en utfordring som skjerper hele meg.

Denne tegningen lager jeg for en del år siden. Jeg har alltid vært fasinert av ansikter og elsker å tegne portretter. Det er en spennende utfordring. Denne er tegnet på frihånd og kun inspirert av meg selv.

Rødkritt på pastell papir.

Bildet over; Når man ikke har egne modeller er det fint å kunne bruke bilder i blader. Dette er en skisse jeg senere har brukt i en grafisk etning.

Som sagt er jeg fasinert av ansikter. Denne kulltegningen over er fra 1999 og har falt for streken til den spanske kunstneren Francesc Serra 1912-76 Det er noen forstyrrende skygger på bilde, det er fordi jeg har tatt det gjennom glasset. Det henger innrammet hjemme hos meg. Hadde ikke råd til å kjøpe kunst den gangen så da ble det til at jeg hengte opp et lite utvalg av min egne bilder.

Når jeg ikke har en plan med et bilde eller skal lage et til en utstilling eller bestilling, tegner jeg for utfordringens skyld. Å tegne er som å trene, du må holde det ved like for å bli dyktig. Denne har jeg bruk i en etsning hvor jeg har overført tegningen til kobberplate med fotopolymerfilm. Etsningen under viser resultatet. Jeg bruker mye denne teknikken. Det er like spennende hver gang fordi man kan ikke har kontroll på resultatet.

Jeg liker resutatet på dette trykket. Det er litt uvørent og røft. Det skal ikke være for finslig.

Flere teknikker og trykk som dette vil jeg vise i andre blog innlegg.