Udaipur i Rajasthan

Etter fantastiske opplevelser i Varanasi fløy vi, via New Delhi, til Udaipur i Rajasthan. Her venter flere eventyr og et opphold på det nydeligste hotellet hvor jeg noen gang har vært: Hotel Fateh Niwas. Etter en lang dag med reise fra Varanasi via New Delhi, landet vi endelig i Udaipur på kvelden.

Vi ble møtt ved inngangen, da vi ankom hotellet, av tre vakre indiske kvinner i flotte fargerike sari som ønsket oss velkommen med sang, og velsignet oss med et rødt merke i pannen. Inngangspartiet var strødd med roseblader, det var en rørende velkomst.

Dette er utsikten fra mitt hotellrom. Et vakkert syn i kvelds solen og å våkne til, med en liten balkong perfekt for å nyte morgen kaffen eller et glass vin eller flere litt senere på dagen….

Denne kvelden skal vi innta en sen middag på takterrassen, og det var litt av et syn som ventet oss da vi kom opp dit. For en utsikt. Jeg lar bildene tale for seg, jeg er fullstednig starstruck.

Takterrassen har også utsikt til et vintepalass du ser på toppen av fjellet, tilhørte Maharajaen i City Palace. Vi fikk sikret oss noen fine bilder før nattemørket senket seg. Det var fantastisk å nyte utsikten med et glass vin i vente på middagen.

Etterhvert senket nattemørket seg og terrassen ble vakkert og steminigsfullt opplyst av masse små lys. Det var dekket langbord og en delikat buffet ventet oss. Stemningen var god og praten gikk lett. Vi følte oss heldige som kunne nyte tilværelsen en varm natt under Indias fløyelsmyke natt. (Jada, jeg vet det lyder som en klisjè) men det var det det var……en varm natt i et land så langt borte.

Vi er ikke verre enn at vi koste oss ekstra med tanke på været hjemme i Norge, ( vi snakker mars) med snøstormer og kuldegrader.

Noe jeg har tenkt på mange ganger i, ettertid, er hvor hyggelige og inkluderende alle var. Vi ble sittende langt utover de små varme timer med god vin og gode samtaler om alle inntrykk så langt. Ingen hadde lyst til å gå å legge seg og ville bare at dette skulle vare. Det er bare å se på bildene så forstår du hva jeg mener.

City Palace Udaipur

Det er som et eventyr. Palasset er som tatt ut av Tusen og en natt. City Palace Udaipur ligger ved bredden av Lake Pichola og er et arkitektonisk mesterverk.

Maharana Udai Singh var grunnleggeren av palasset som ble påbegynt i 1559 og bygget over en periode på mer enn 400 år. Opp gjennom disse årene har flere herskere i Mewar-dynastiet bidratt til å utforme det største byggverket i Rajasthan, som også har satt sitt eget preg på byggverket. Det er en fantastisk blanding av europeisk middelalder og kinesisk arkitektur.

 

Vi hadde en interresant omvisning i store deler av palasset og rikdommen er overveldende. 

Her er det tårn, usjenerte terasser og gårdsplasser ingen kan se utenfra. Takterasser med en spektakulær utsikt over Udaipur. Bildet under er tatt på en av takterrassene.

City Palace ligger ved bredden av Lake Pichola og har en fantastisk utsikt over sjøen. Det hvite bygget du ser som en øy i sjøen er sommer palasset. Skulle neste tro City Palace var stort nok. Til venstre for sommer palasset ligger partyøya som vi besøkte senere den dagen. Bildene er tatt fra palaset.

Etter besøket i City Palace dro vi til grønnsaksmarkedet for å handle inn til lunsjen vi skal lage sammen i hagen på hotellet. Vi forlot palasset i motsatt side av hvor vi kom inn.

Vårt første møte var ei  ku som koste seg ikke langt fra utgangen fra City Palace. Den brydde seg lite om oss.

Kontrastene er store fra palassets overdådige luksus til å vandre gjennom smale gater til grønnsaksmarkedet. Fasinerende.

På vår vei til grønnsaksmarkedet gikk vi i flokk og følge gjennom smale gater hvor butikkene lå vegg i vegg og tett i tett.

Varene var plassert utenfor som en forlengelse av en ellers liten butikk. Her kan du få kjøpt det meste av krydder, flotte kokekar i messing, nydelige smykker. (Her hadde jeg problemer med å løsrive meg. ) sko, klære og mye mye mer.

Det var en fin og livlig atmosfære. Det er interessant å vandre rundt i gatene her, det er som å gå på oppdagelsesferd. Jeg ble helt fasinert av disse gamle bygnigen og den flott utskjæringen.

 

 

Foran oss i gaten gikk fem kvinner i følge i flotte fargerike sari og jeg hadde lyst til å forevige dem,  jeg måtte småløpe for å nå dem igjen. Jeg spurt, med tegnspråk og kamera om jeg kunne ta bilde.

Det var helt greit men de ville gjerne ha penger. Selvfølgelig. En av dem skulle gifte seg så det kom godt med. De fikk 500 rupi, som for dem er mye, er litt i underkant av 50 kr. De var fornøyd og jeg var takknemlig og glad.

 

 

Grønnsaksmarkedet i Udaipur

Etterhvert nådde vi vår bestemmelsessted. Grønnsaksmarkedet. Det var liv og rør og solen skinte fra en totalt skyfri himmel og vi prøvde å gå der husene kastet behagelig skygge.

 

 

 

 

 

 

Vi ble fortalt at det aldri har vært turister på dette grønnsaksmarkedet. Et sted vi ble stående en stund, tok kvinnen, som solgte krydder der, og flyttet pengeboksen sin ut av synet for oss. Forståelig. Vi var et fremmed element.

Vi vandret rundt og bare tok inn alle inntrykk. Det var utrolig spennende med grønnsaker, som for oss, er litt fremmed, og vi var glade for at Sarita hadde det overordede ansvaret for å handle inn de riktige ingrediensene til lunchen. Hun ba oss komme med ønsker til grønnsaker og frukt vi ikke hadde spist før. Gøy å smake på noe nytt eller noe du kan kjøpe hjemme men som har en bedre smak i opprinnelseslandet.

Lunch i hagen

Tilbake i denne vakre hagen var vi klare for å lage lunch. Det var som en drøm. Tenk å bare være i denne hagen under den indiske sol.

Skulle ønske det fantes en pauseknapp slik at denne dagen kunne vare så mye lenger.

Jeg renset mynteblader til chutney, smakte på en deilig rødvin og tok masse bilder. Når det ikke finnes noen form for pauseknapp er bilder et godt alternativ.

Vi ble fordelt til forskjellige bord hvor noen lagde nanbrød, andre myntechutney, dalh, dessert og flere deiliger retter.

Jeg kommer aldri til å glemme dette. Den harmonien og samarbeidet mellom de indiske kokkene fra hotellet, Chef Sarita, eier av restaurant Mother India i Kristiansand, og alle vi andre i denne fantastiske reisegruppen. Og Sarita hadde full oversikt over det hele.

 

 

Det var ikke plass til alle ved arbeidsbordene, men det var andre viktige oppgaver som ble fordelt til dem som måtte kontrollere at vinen var god. Det er også en jobb de fleste tok meget seriøst og det måtte mer enn et glass til for å være på den sikre siden…..og her sitter de godt plassert i skyggen.

 

 

 

 

 

 

Her er usikten over hagen fra terrassen hvor vi lagde lunch. Og her kunne jeg sitte i dagesvis og bare nyte den.

Lake Pichola

Lake Pichola er en kunstig ferskvannssjø som ble opprettet i 1362 og er en av mange sammenhengende innsjøer.  Den ligger vakkert til ved byen Udaipur og navnet har den fått fra den nærliggende landsbyen Picholi.

Her finner du to palasser tilhørende tidligere eiere av City Palace. Vi gled lett forbi Lake Palace, og med Jag Mandir, eller Lake Garden Palace, som den også heter, var den vi skulle besøke. Vel verdt et besøk. Utsikten fra båten i kveldsolen var betagende.

 

I 1551 ble Jag Mandir bygget på en øy på Lake Pichola av tre Maharanas av kongedømmet Mewar. Navnet Lake Garden Palace passer utmerket til denne perlen av en øy, som en liten Edens hage. Den stod ferdig i all sin prakt i 1652.

Her vandret vi rundt og kunne nyte utsikten til solen gikk ned. Da ventet båten for å ta oss med tilbake til fastland og en sen middag på restaurant Ambrai som ligger idyllisk til ved vannkanten av Lace Pichola.

Vi kom trygt i land etter båtturen og brukte litt tid på å finne fremkomstmiddel til alle sammen. Det ble tuk tuk og en vill og hardasiøs tur gjennom smale gater før vi nådde Restaurant Ambrai.

Disse unge kjekke sjåførene hadde som mål å skremme vettet av oss. Gatene, eller mer som smug, var så smale at jeg lett kunne nå husveggen. Det er tre hjul på disse doningene men de brukte bare to.

Alt var glemt da vi gikk gjennom denne porten og inn i en nydelig hage, opplyst av tusenvis av små lys, som foldet seg ut i en magisk terrasse med utsiktover over sjøen. Og la oss si det sånn……vinen smakte ekstra godt da vi hadde satt oss til bords.

 

Her nyter vi en deilig middag med utsikt over Lake Pichola. Vi fikk bord helt ved vannkanten med store trekroner som tak. Godt å sitte under når solen steker. Kvelde var varm og begagelig.

Til orientering gikk turen tilbake i et mye roliger tempo. Og detter kjære leser er kun èn dag. Når jeg skriver dette føles det som om det skulle ha vært en hel uke.

 

Hotel Fateh Niwas 

Jeg falt pladask for dette hotellet. Skal du til India og er på disse kanter vil jeg anbefale et opphold her på det varmeste.

Bortsett fra en fantasisk hage har de også en flott butikk og spa avdeling. Det er som en Edens hage og skulle gjerne ha tilbrakt mer tid her, men er takknemlig og heldig som har hatt muligheten til å ha vært her. Jeg avslutter dette innlegget med en bildebonanza av hotellets vestibyle og hage.

Og dette møter oss resepsjonen.

Fateh Niwas Udaipur er et hotell i en kjede og bærer et unikt design som sin signatur. Du kan lese mer om Fateh collection her; http://www.fatehcollection.com og som du ser på bildene og i linken er dette noe av det vakreste jeg har opplevd av hoteller rundt om i verden. Her har jeg får mye inspirasjon til både hage og kunst.

En Edens hage

Denne benken ser ganske innbydende ut, men det er fantastisk marmorkunst.

 

 

Eventyrer forstetter og dagen etter dro de fleste av oss på ekskursjon til Kumbhalgarh Fort. En busstur som tok to timer en vei. Andre valgte en rolig dag på hotellet og ville nyte litt SPA tid.

Du kan lese de andre blogginnleggene om India og turen vår her; India og Delhi , Varanasi og Ganges