En roadtrip til New Orleans var ikke i mine planer da jeg bestilte flybillett til Wilmington. Men ting skjer…..og godt er det, for det var en helt utrolig fantastisk tur. Vi chattet med vår kusine Debra som vi bor hos i Wilmington. Hun var invitert i bryllup i New Orleans og spurte om vi ville være med og ta det som en tur, og kjøre ned dit. Spørsmålet lød slik: “I have a crazy thought. What about a roadtrip to New Orleans”? Yes, kom svaret umiddelbart. Og så var vi igang.

Det ble frem og tilbake på chat om hvor vi skulle bo. Jeg villle bo midt i det Franske kvarteret på et boutique hotel med takterrasse, men ble nedstemt og vi booket et sted i The Garden District. Det var faktisk det beste alternativet. Dette området er mye roliger enn det Franske kvarteret hvor ingen sover og fester hele døgnet. Vi ble også advart om å ikke ferdes der etter mørkets frembrudd og følte oss ganske trygge der vi var.

Det tar ca 12 timer å kjøre fra Wilmington og vi overnattet hos en annen kusine i Columbus Georgia, helt på grensen til Alabama. Målet vårt var New Orleans så vi kjørte bare gjennom Alabama med et stopp for å fylle drivstoff på både bilen og oss. Vi fikk heller ikke sett så mye av den staten.

New Orleans eller NOLA som den også blir kalt, er med sine nesten 455 000 innbyggere den største byen i Louisiana. Den ble grunnlagt i 1718 av franskmennen og het den gangen Nouvelle-Orleans. Byen er også kjent for å ta vare på kulturelle og spirituelle tradisjoner fra karibiske innvandrere som vi forbinder med voodoodyrkelse.

Vi hadde bestilt rom på Maison Saint Charles by Hotel RL på St. Charles Avenue, og var fremme på ettermiddagen. Vi fikk pakket oss ut av bilen og inn på hotelrommet før vi kom oss ut i den svale ettermiddagen på jakt etter nye opplevelser og et sted å spise. Etter så mange timer i bil var det godt å strekke på bena. Vi tok Sporvognen et lite stykke videre i The Garden District og hoppet av to tre stopp etter hotellet vårt.

Gatelangs i Garden District

 

Vi gikk i retning av Lafayette kirkegården på Washington Avenue, den var dessverre stengt men jeg fikk tatt noen bilder gjennom porten. Lafayette Cemetery No.1 er en historisk kirkegård som har vært i bruk siden 1833 og er det fremdeles. Navnet har de tatt etter City of Lafayette, en forstad til New Orleans. Disse store gravstenene og mausoleer rommer hele familier. Fordi byen ligger lavere enn havoverflaten og bakken jevnlig blir gjennomtrukket  av vann begraves de døde over bakken. Gatene skal gi rom for lange gravfølger.

De arkitektoniske og karakteristiske gravtedene gir den helt rette autentiske nifse stemningen . Alle som har sett woodoo filmer fra området forstår hva jeg mener. Det begynte å skumre litt……eller i den grad det skumrer i sørstatene. Det er mer som om du slår av et lys. Og du får den helt rette stemningen.

 

Vi ruslet videre rundt i disktriktet og bare nøt været, atmosfæren og omgivelsene. Vi kom til Magazine Street og  fortsatte opp gaten til høyre. Det var mye liv og mange gøye butikker. Vi begynte å bli sultne og tok en sjans på en restaurant med et litt røft utseendes, men du skal ikke dømme etter utseende. De serverte den nydeligst maten, og servicen var god.

Søstatene er kjent for sitt velsmakende kjøkkne og krydderet de bruker er fantastisk. Du tar en sjanse når du bestiller noe du ikke aner hva er, men det er gøy å ta sjanser. Jeg bestilte fritert soft shell crab med mais og maque choux. Helt nydelig og kan anbefales. Er du i området kan jeg virkelig anbefale Basin Seafood & Spirit, 3222 Magazine Street Louisiana.

Etter maten gikk vi ut i den behagelige natten. Det var et herlig natteliv og litt tryggere enn i det Franske Kvarteret.

 

The Frence Quarter

Dagen etter dro vi rett til det byens historiske hjerte, det Franske kvarteret, og det var utrolig enkelt å komme seg dit. Sporvognen gikk ofte like utenfor der vi bodde. Kjøp et dagspass og du kan bruke det hele døgnet. Vi hoppet av sporvognen i krysset Carondelet og Canal Street, krysset sistnevnte og gikk videre nedover Bourbon Street.

Det Franske kvarteret er egentlig ubeskrivelig. Det er en fasett av inntrykk og det finnes vel ingen by som er mer sammensatt. Det er en løssluppen atmosfære, den er bråkete og livlig. Mye søppel etter nattens aktiviteter, men der er renovasjonen raskt på plass. Du føler sterkt den gamle fordums storheten. Den karakteristiske bygge stilen med snirklete støpejernsbalkonger i total klinsj med reklameskilt og slitne bygg. Her finner du alle typer mennesker.  Alle kjønn er representert og alle er respektert. Byen lever og du kjenner vibrasjonene. Den er herlig. Folk er blide og noen er litt fulle fra forrige natts festligheter.

Det er musikk i gatene og du får gratis konserter av profesjonelle musikere. Gatekunstnere gir alt og du får et utrolig show. Det er et ufattelig liv i denne byen. Ingen er for unge og ingen er for gamle til å underholde deg. Det eneste de ønsker er et lite bidrag, det fortjener de.  Dette er er dyktige musikere som kan sine ting.

Som du kan se så spilles det overalt. Dette paret må være langt oppe i åttiårene og utrolig dyktige. De gav meg en opplevelse av autentisk New Orleans Jazz følelse og man kan ikke annet enn å bli i godt humør.

Her har byens skjeletter inntatt sine plasser i vente på Halloween.

 

ARCADIAN BOOKS La Librairie dˋArcadie

En bokhandel langt utenom det vanlige.

Denne bokhandelen er noe for seg selv og som du kan se på bildene kan det se ut som om det ikke er noe system her. Men spør innehaveren Russel Desmond om hvilken som helst bok og han kan fortelle deg det uten å nøle. Her må man være smal og bare stå rett opp og ned, ikke ha med veske større enn en lommebok og helst ikke snu seg…….ihverfall ikke i raske bevegelser. Jeg er fasinert.

Jeg spurte han om jeg kunne ta bilder til bloggen min, for denne må forevigers. Han ble veldig fornøyd og det ville han veldig gjerne at jeg skulle gjøre, og jeg holder det jeg lover. Er du i området kan jeg anbefale deg å våge deg inn i denne bokhimmelen. Du finner Arcadian Books på 714 Orleans Street.

Foruten alle jazzklubbene og spisestedene er parken Jackson Square vis avis Cafè Du Monde og det Franske Markede et roligere og svaler hjørnet av det Franske Kvarteret. Ved inngangen står talentfulle kunstnere og selger sine flotte kunstverk. Det var temmelig varmt den dagen vi var der så det var godt og finne skygge under de store trærne.

Gumbo

Det sies at en oppskrift fra det Kreolske kjøkken begynner med kjærlighet til den franske måten å få alt spiselig til å smake godt. Og om du deretter kombinerer det med et spansk vindpust, den afrikanske evnen til å utvikle en langsom tilberedingsmetode til perfeksjon og kunnskapen om urter og krydder fra Indianerne. Da har du begynnelsen på det kreolske kjøkken.

Gumbo er en autentisk kreolsk rett, den er laget på skall av reker og kreps eller kylling. Innholdet av krydder utgjør den deilige identiske smaken av det kreolske kjøkken og den smaker fantastisk. Jeg legger ved to linker til Gumbo her. Chicken gumbo http://www.verdensmat.no  og en versjon med skalldyr: Gumbo – Lousianas beste gryte http://www.frutimian.no  Velbekomme.

Coquette

Den siste kvelden hadde vi bestilt bord på restauranten vi ikke fikk bord på første kvelden. Det var verdt å vente på. Maten ligger i øvre prisklasse men det rettferdiggjør den herlige matopplevelsen. Det er noe av det beste jeg har smakt på turen.

Coquette ligger på hjørnet av  Magazine Street og Washington Avenue, 2800 Magazine Street i The Garden District. Og tvers over gaten ligger det en fin interiørbutikk, bare for å nevne det. Lokalet et stilig, servicen er god og vinen er fortreffelig. Hvis du har planer om en tur hit finner du mer informasjon her http://www.coquettenola.com  

Når jeg er ute å reiser spør jeg alltid om de lokale eller på hotellet kan anbefale et sted å spise, og når flere anbefaler den samme restauranten er det verdt et besøk. Jeg har begynt å “samle” på gode matopplevelser. De er blitt en stor del av mine reise opplevelser og jeg vil dele dem med så mange som mulig.

 

Beignet

Du kan ikke ha vært i New Orleans uten å ha smakt på deres berømte Beignet. Cafe Du Monde på det Franske markedet har åpent hele døgnet og her kan du spise deilige Beignets som de er så berømte for. Det er et bakverk som kan ligne litt på vannbakkels overstrødd med melis. Det kan høres ut som om det er veldig søtt, men det er faktisk ikke det. Du ser ut som om du har vært i en snøstorm etterpå, for det er ikke grenser for hvor mye melis de har på.

Vi kjøpte også med oss en pose med dette bakverket da vi dro videre tidlig mandag morgen. Det var litt vanskelig og få parkert utenfor Cafè Du Monde , så jeg hoppet ut og stilte meg i kø. Det var helt fullt av folk så tidlig om morgenen, klokken viste  08…….Jeg fikk mine beignets og gikk ut for å finne de andre som ventet i bilen. Det var litt hektisk i trafikken så jeg måtte vente på dem……det var vanskelig å få parkert så de måtte kjøre en runde…..

Det var et jazzband, på fortauet utenfor Du Monde, som skapte liv og god stemning. Jeg gav dem litt penger og tok dette bilde av dem. Trompetisten bukket og jeg gav ham et slengkyss. Da jeg skulle gå forbi dem gikk han etter meg mens han spilt. Man blir i godt humør av sånt.

 

Oak Alley Plantation

Oak Alley Plantation er en historisk sukkerrørsplantasje lokalisert på vestbredden av elven Misssissippi i Vacherie, St. James Parich i Louisiana, en kort kjøretur fra New Orleans. Plantasjen fikk navnet etter eiketrærne som ble plantet der på 1700 tallet og lenge før hovedhuset ble bygd. I 1837, året etter at Jacques og Celina Roman hadde overtatt eiendommen ble hovedhuset bygd, og bygd bare av slaver. Det stod ferdig to år etter.

Allèen, som er 240 meter lang, skiller seg ut med de imponerende eiktrærne.  Den begynner ved huset og følges helt ned til elven. Hvor dampbåtene lå klare til å fraktet varene videre til deres destinasjoner.

Plantasjen er utpekt som et Nasjonalt historisk landemerke for dens innovasjon innen landskap og jordbruket, og innen poding av Pecantrærne utført der i 1846 – 47 av en gartnerslave.

Det bodde 892 slaver på denne plantasjen Slavene bodde i en radius på 1, 4 mil og de gjorde alt det harde og umenneskelige arbeide som skulle til for å få en stor plantasje til å fungere. Alt fra å laste ombord de tunge tønnene med melasse og sukker og reparere veier. Arbeide på sukkermarkene var et utrolig tungt arbeid og de kunne jobbe i 18 timer i strekk. Dette resulterte i at de ikke hadde mye tid og energi til å stelle sin egen grønnsakshage eller andre ting som kunne gjøre livet deres litt mer levelig.

Vi hadde en guidet tur hvor du får interessant informasjon om historien til eierne og noe av slavene. Jeg kan anbefale en tur hit om du er interessert i Sørstats historie. Du kan lese mer her: http://www.oakalleyplantation.com  Under ser du et par av slavehusene, og de levde under kummerlige forhold. På bildet til høyre ser du noen av navnene på mange av slavene som bodde og arbeidet på plantasjen.

 

Laura Plantation

Laura Plantation er en restaurert historisk Louisiana kreolsk sukkerplantasje på vestbredden av elven Mississippi, ikke langt fra Oak Alley Plantation. Med sin historiske verdi er denne nå registrert i National Registre og Historic Places. Her er en link til en mer utfyllende historie om du er interessert: http://www.lauraplantation.com  Guiden vår var som en imponerende historiebok. Hun kunne fortelle en utrolig interessant historie og hadde suveren oversikt over alt dramaet og intrigene i denne slekten. Vi fikk også et ganske grundig innblikk i hvor hard slavene levde.

Kjøkkenet i huset slik det var før det ble flyttet ut på baksiden.

En fransk veteran fra marinen i den Amerikanske revolusjonen, Guillaume Dupac, fikk for sin lojalitet denne eidendommen invilget av president Thomas Jefferson. Dupac bygde dette plantasjehuset i årene 1804-05 Kjøkkenet var blandt annet separet fra huset for å forhindre brann.

Selve sukkermarkene lå 1,6 km fra baksiden av huset, og slavehusene lå langs en støvete vei langs markene. Det bodde to familier i hvert av slavehusene. De hadde hver sin dør og et felle ildsted. Før Borgerkrigen (1861-65) inkluderte slavekvarteret et sykehus, 69 hytter, et felles kjøkken og flere brønner langs veien. På denne tiden var det 186 slaver og plantasjen eksporterte avlinger av indigo, ris, pecan og sukkerrør.

Her ser du baksiden av hovedhuset hvor kjøkkenet en gang var og hvor de dyrket frukt og grønnsaker. Det ble også dyrket bananer, som på bildet under. En liten bananallè.

Begge guidene på disse to plantasjene var dyktige og du får et godt innblikk i hvordan livet på en plantasje var. Jeg kan anbefale deg å besøke dem begge. Du rekker det fint på en dag. Det er flere plantasjer med guidete turer i området, men vi valgte disse. Dagen etter dro vi videre til Ashevillle Tennessee over Blue Ridge Mountain som viste seg i sine vakre høstfarger.

Her kan du lese om noen opplevelserike dager før vår roadtrip: Wilmington North Carolina

Her er relaterte linker til andre turer jeg har hatt i USA Blue Ridge Mountain  Savannah Georgia  Charleston, South Carolina

Da min datter fylte 30 år var gaven fra meg en reise. Hun valgte Kroatia og Makarska riviera, og det er jeg utrolig glad for. Kroatia er et vakkert land. Barnebarnet ønsket seg basseng, så da ble det Hotel Miramare på Makarska riviera.

Til vanlig når jeg bestiller reiser til meg selv finner jeg fram på internett. Men når jeg har med barn, og spesielt barnebarn, vil jeg heller være sikker, så jeg bestilte turen gjennom Apollo http://www.apollo.no hos Berg Hansen i Kristiansand  http://www.berg-hansen.no

Apollo har eget kontor i nærheten av hotellet. Her kan du bestille diverse turere de legger opp til og gir ellers en super service. Det er godt å vite at om noe skulle skje, er de i nærheten.

Vi ble kjørt med buss fra Apollo, som stod å ventet på oss ved flyplassen, og vi ble kjørt nesten til døren. De plukket oss opp igjen der vi ble sluppet av da vi skulle hjem. Enklere blir det ikke.

Kroatia er et vakkert land. Vi landet i Split og fikk en fin sight seeing tur ned til Makarska. Det tok 1.5 timer. Hotell Miramare er et flott og  barnevennlig hotel. Restauranten serverer god mat og frokosten er inkludert, som er noe av det bedre.

Vi var der i august og det var skikkelig hetebølge, så bassenget ble flittig brukt. Her tilbrakte vi formiddagene og bevegde oss ut i byen når solen var på hell…….selv om det ikke hjalp stort. Det var nesten like varmt. Det ble sene middager på restaurantene som ligger på promenaden langs sjøen. Byen har et godt utvalg av spisesteder, og noe for enhver smak og lommebok.

Kroatia er ennå et billig land å feriere i, men de fleste stedene tar de ikke kredittkort. Det ble litt utfordrende da grensen på uttaket i minibanken var nådd, og et par telefoner til banken hjemme med spørsmål om å øke denne grensen, og det gikk helt greit.

Det kroatiske kjøkkenet er kjent for god mat, kortreist og god kvalitet på råvarene. Det er billig å spise ute, servisen er god og de er rørende oppmerksomme overfor barn. Du kan lese om vårt besøk på den Michelin rekomanderte restauranten Jeny, hvor vi nøt et fantastisk måltid og kun med råvarer fra distriktet, ved å klikke på lenken her Restaurant Jeny i fjellene i Tucepi

Makarska by

Makarska riviera ligger i en dal ved den kroatiske kysten av Adriaterhavet. Den er omtrent 60 kilometer lang og over den ruver Biokove fjellet.  Makarska by ligger 60 km sør for Split og 140 km nord for Dubrovnik, i fylket Split-Dalmatia.

Gamlebyen

Det var som sagt hetebølge da vi var der i midten av august, og da var det deilig og svalt å vandre i skyggefulle smug. Så dukker koselige kafèer opp overalt…….eller et smalt smug hvor en koselig restaurant åpnebarer seg. De fastboende foretrekker å spise i den sjarmerende gamlebyen, så her treffer du dem. De fleste turister finner du på spisestedene langs havnepromenaden.

 

 

Selve byen ligger i en idyllisk bukt med skyggefulle palmer ved promenaden langs sjøen. Det er små smug som tar deg med inn i bakgatene i gamlebyen, med restauranter og butikker, et torv med en kirke og små åpne plasser med barer og små spisesteder.

Byen ligger langs bukten og er ikke så stor, og med en befolkning på ca 14 000,  var det lett å orientere seg med den ruvende Biokovo fjellkjeden på den ene siden og bukten på den andre.

 

Når jeg reiser er jeg alltid på jakt etter smykker. Ikke nødvendigvis noe dyrt men heller noe karakteristisk for stedet jeg besøker. Kroatia er ingen unntak. Betjeningen, en eldre dame, i en av smykkebutikkene jeg var innom var veldig hygggelig. Da jeg skrøt av byen kunne hun fortelle at det var mye bedre før krigen, men at utviklingen gikk i riktig  retning.

 

Havnepromenaden

Havnepromenaden ligger innrammet av den frodige halvøya Sveti Petar og landtungen Osejava. Her er det et yrende båtliv og sightseeing båtene, som tar deg på tur, ligger på rekke og rad sammen med cruicebåter, fiskeskøyter og småbåter.

Langs havnepromenaden ligger det mange sight-seeing båter som tilbyr turer til de vakre øyene Hvar og Brac. Vi bestilte en dagstur fra en av selgerne på promenaden og hadde en fantastisk tur. Det tok ca. en time å komme ut til Hvar, den første øya. Det var som sagt hetebølge og vi så fram til litt havbris. Men det var blikkstille og ikke et vindpust. Vi hadde utstyrt oss med store stråhatter med god personal-space, vifter og vann. Men ingeting hjalp. Etterhvert så vi alle ut som vi var enten kokt eller røkt.

Hvar

Så åpnebarer Hvar seg. Tenk å bo slik.

Hvar er Kroatias mest solrike øy og et ganske ukjent reisemål for oss skandinaviere. Men det tror jeg det snart er slutt på. Det er lang tradisjon for turisme på øya. Allerede i 1866 var det kjent for at klimaet var gunstig for dem med luftveisplager. Biskopen på øya satte igang Hvar helseforening som skapte forbindelser mellom rekreasjon og reiser.

Hvar er kjent for sine lavendel og rosmarin marker. Det vokser også druer og sitrusfrukter her. I århundre før vår tid koloniserte grekerne øya og gav den navnet Pharos.

Vi hadde en time i havnen og nøt en is og skygge i sjarmerende smug…….
Da vi bestilte turen ble vi informert om at båten lå til kai i en time. Hun forsikret oss om at det holdt selv om jeg var ganske skeptisk. Men, hun hadde rett. Vi fikk sett mye på en time.

Det var et sjarmerende torv ved havnen med små restauranter. Vi gikk over torvet som førte oss bak bygningene og videre til et koselig smug og sjarmerende hus. Vi besøkte også en liten kirke. Det var ikke så mange butikker, men de få som holdt til der var i en litt høy prisklasse.

 

 

Etter en time i Hvar gikk båten videre til øya Brac og havnebyen Bol. Du kan faktisk lande med fly i Split og ta ferge til Bol.

Brac

Bol er like vakker som Hvar.

Brac er kjent for den hvite kalksteinen som er brukt i byggverk fra oldtiden til idag. Kjente byggverk som Det Hvite Hus, de storslåtte parlamentene i Budapest og Wien er bygget av kalksteinen fra Brac.

Båten la til i havnebyen Bol. Her er det flere restauranter og litt dyre butikker. De har også et flott matmarket med mye fristende frukt. Stranden er belagt med småstein så badesko er en nødvendighet. Det var så varmt at flere restauranter har samme systemet som når de vanner i et drivhus. Rør øverst langs veggen dusjer ut vann i en svak men deilig dusj. Vi satte lenge ved den restaurante kan du si.

Øya er ca 400 km2 og innbyggerne teller ca 14 000. Hovedstaden er Supetar og derfra går det ferge direkte til Makarska.

Har du tenkt deg til Kroatia kan jeg anbefale en tur til begge øyene. Vi hadde en fantastisk ferie. Det er mye å finne på der. Reiser du med Apollo har de mange turer rundt omkring på Balkan. Både i og utenfor Kroatia.

Tusen takk til min datter og barnebarn for at dere var med å gjøre ferien til et minne for livet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Witchery by the Castle, Edinburg er virkelig verdt et besøk. Vi var på jakt etter et fint sted for å spise og Alexander fikk det ærefulle oppdraget å velge sted. Vi vandret oppover Lawmarked og nærmet oss Edinburgh Castle. Det er mange spennende smug i denne historiske byen, som kan føre deg til uventede steder, og  Witchery by the Castle er intet unntak. Jeg er nysgjerrig av natur så jeg vandrer inn i de fleste smug, ihvertfall i noe så sjarmerende som dette……og hvem er ikke fristet til å se hva som skjuler seg.

Witchery by the Castle ligger på The Royal Mile bare få meter fra Edinburgh Castle, på venstre side når du går mot borgen, og menyen frister deg der den henger på veggen ut mot gaten. Alexander falt for menyen og jeg for smuget. Perfekt kombinasjon skulle det vise seg.

Witchery by the Castle er ikke bare en restaurant, de tilby også overnatting. Det er 9 vakkert innredet suiter i gotisk stil med spesielle elementer og flotte utsmykninger. Du kan bestille rom på http://www.booking.com eller direkte til hotellet her  http://www.thewitchery.com Nesten gang jeg skal til Edinburg vil jeg bo på detter Boutique hotellet.

Restauranten åpnet i 1979 av kokken James Thompson, og det er imponerende at de, etter 5 tiår, fremdeles leverer. Atmosfæren er spektakulær og og servicen behagelig og profesjonell.

Maten er legendarisk og de er i besittelse av en prisvinnende vinliste. Vi var så heldige å nyte en Coeur de Terroirs til maten. Den var som fløte. Interiører minner meg om et middelalderslott med det mørke eik interiøret og gobeliner, som ser ut som om de er mange hundre år gamle.

Vi ble vist til bordet vår, og bestilte et glass vin mens vi kikket i menyen. Og mens vi ventet på våre bestillinger tok jeg meg den frihet og knipset en god del bilder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg bestilt hjort, medium minus med potetmos. Den smakte aldeles fortreffelig, og med Chef Alexanders vinvalg kunne det ikke bli bedre. Denne Bordeaux vinen fra 2014 er lagret i to år og deretter tappet på flasker. Den passet perfekt til kjøttet og gjorde måltidet komplett. Til dessert bestilte jeg en  mørk sjokoladekake med pistasj krem. Helt himmelsk.

 

Når været er varmt er det fint å sitte ute må denne sjarmerende terrassen med noe godt i glasset. The Witchery by the Castle selger ikke bare et nydelig måltid men en opplevelse i en fantastisk atmosfære. Når jeg skal tilbake til Edinburgh, blir det et nytt måltid her. 

Det er bare noen få meter fra restauranten til Edinburgh Castle, ta til venstre når du er ute av smuget så ser du det ruve majestetisk på sin klippe. Jeg kan virkelig anbefale et besøk hit, men du må må bestille på forhånd. http://www.thewitchery.com

Relaterte linker til turen vår Edinburgh Skottland  og Edinburgh Castle

 

Edinburgh Castle er en gammel festning på Castle Rock som troner majestetisk over sentrum av Edinburgh. Dette blir på toppen av The Royal Mile og plassen har vært hjertet av Skottland i over tusen år. Borgen ligger beskyttende til på en vulkansk revne eller høyde og har vært okkupert fra forhistorisk tid.

Beliggenheten var en forutsetning for bydannelsen og fra middelalderen var det en viktig royal residens, og byen som vokste rundt utviklet seg til Skottlands hovedstad.

Edinburgh Castle har gjennom mange århundrer vært vitne til mang en kamp og forsvar, parader, overdådige fester, desperate beleiringer, harde politiske drakamper, kongelige fødsler og død og store militære aktiviteter.

I dag er det et fantastisk historisk museum og arena for den berømte Military Tatoo, som går av stabelen i August måned. Det står høyt på ønskelisten.

Edinburgh Castle er i nyere tid blitt anerkjent som et internasjonalt ikon.

Da jeg var 14-15 år var vi i Skottland på camping ferie. Vi ville besøke Edinburgh Castle men da var det stengt. Jeg husker vi stod på plassen foran borgen og så mot den stenget porten.

Nå, endelig kunne jeg glede meg over å ha mulighet til å besøke dette historiske stedet. Dette er det som ønsker oss velkommen når vi entrer borgen over gangbroen.

Her går vi forbi køen og viser billetten i Portcullis Gate som ble bygd i 1570 årene, med Argyl Tower over som ble bygd i 1887.

Det er smart å bestille billetter i forkant så slipper du kø. Du får et angitt klokkeslett når du kan gå inn, så slipper man så mye trengsel. jeg anbefaler å bestille tidlig. Vi bestilte slik at vi kunne går inn mellom kl. 09.30 -11.00 og det passet veldig bra. Da har du hele dagen og du går ikke i kø. Da vi var på vei ut kom det horder med turister.

I 1989 oppdaget arkeologer 15 skjeletter under området hvor billettluken står. Beinrestene tilhørte soldater som var drept mens de forsvarte borgen under den første Jacobite Rising i 1689. Det var umulig å begrave dem på den tiden fordi slottet var under beleiring.

Etter at vi hadde passert Argyl Tower kom vi til denne plassen med flott plasert informasjon om forskjellige historiske begivenheter.

 

Herfra gikk vi videre til Argyl Battery hvor kanonene fremdeles står strategisk til som tidsvitner over byen den engang beskyttetet. Her kunne vi også nyte utsikten over Edinburgh.

På andre siden av kapellet ligger Scottish National War Memorial.

Vi runder denne bygningen, The Scottish National WarMemorial, og kommer ut på en åpen plass med flere kanoner, The Half-Moon Battery.

Vi passerer under denne flotte buen,

og kommer inn The Crown Square, som ble bygd sent på 1400 tallet, hvor The Royal Palace, The Honours of Scotland og Great Hall er plassert. Plassen disse bygningene omringer ble opprinnelig kalt The Palace Yard og bygningene ble rangert som de viktigste i Edinburgh Castle.

Inngangen til Scottish National War Memorial.

Turen gikk videre etter at vi hadde besøkt de fleste av disse overnevnte atraksjonene.

Great Hall

Great Hall ble ferdig i 1512 og skulle som hoved sal holde seremonier, sammenkomster og fester av kongelig rang.

Denne salen ble bygt for kong James IV, som ble drept ved Flodden og fikk ikke gleden av denne mer enn et år.

Men han klarte da å gjøre mye ut av den tiden han hadde, og i 1513 holdt han en formidabel bankett for å markere alliansen med den unge irske høvdingen Manus OˋDonnell.

Kong James IV likte å spionere på sine gjester som besøkte The Great Hall gjennom et lite vindu oppe til høyre for ildstedet. Du ser det helt øverst i bildet. Det ble kalt “lairdˋs lug” (lords ear)

Hans sønn James V foretrak andre steder å holde hoff, men The Great Hall ble jevnlig brukt til banketter for kongelige og gjester av høy rang.

Dronning Mary av Skottland spiste middag der i 1561. Da Cromwell i 1650 overtok slottet ble salen omgjort til soldatbrakke. Så den har vært i variert bruk opp gjennom tiden.

Vi tok oss også en tur for å se på fangehullene.

Det var utrolig mye interessant å se her i Edinburgh Castle og en fantastisk opplevelse. Ihverfall for en som er over gjennomsnittet interessert i historie. Vi brukte noen timer der, men kunne sikkert bruke mange flere.

Her er litt betraktninger i et froske og fugle perspektiv.

Utsikt fra Edinburgh Castle.

Og helt til slutt; i 1990 fant arkeologer bevis på at det har vært bosetning på toppen av The Castle Rock helt tilbake til bronsealderen eller 850 år fkr. Der fant de rester etter pottskår, keramikk, og brosjer av bronse.

Jeg måtte dele opplevelsen fra denne fantastiske byen og herlige helgen i tre blogginnlegg: Edinburgh Skottland  og   Witchery by the Castle, Edinburgh   Her kan du lese mer om både restauranten og hotelet; http://www.thewitchery.com

Jeg har nettopp lagt bak meg tre fantastiske dager i Edinburgh Skottland. Dette er Skottlands nest største by og har vært deres hovedstad siden 1437. Byen har vært sete for Skottlands parlament som ble gjennopprettet i 1999. Den ligger ved bredden av Fifth of Forth. Vi ankom Edinburgh på formiddagen og i sjekket inn på hotellet The Scotsman, beliggende sentralt på 20 North Bridge i den gamle bydelen.

The Scotsman

Det første som møter oss er en inbydende resepsjon.

Resepsjonen ligger på gateplan men i fjerde etasje. Mye av Edinburghs gater og bebyggelse ligger i terrasser og forskjellige nivåer. Det gjør byen utrolig sjarmerende og spennende å utforske.  http://www.scotsmanhotel.co.uk

The Scotsman ble bygd i 1904 og denne majestetiske bygningen er nå fredet. Den har tidliger vær redaksjonlokaler for avisen The Scotsman.

Grand Cafe

Vi startet oppholdet med noe så erkebritisk som Afteroon Tea. Den kunne vi nyte i Grand Cafe, restauranten tilknyttet hotellet.

“There are few hours in life more agreeable than the hour dedicated to the ceremony known as afternoone tea” Henry James.

Jeg vimset rundt og tok masse bilder av lokalet og følte med som en fjortis blogger……men det var vel verd det.

 

Gatelangs i Gamlebyen

Ta til høyre når du kommer ut på gaten fra hotellet, gå til du kommer til kryssende gate, High Street, følg den til høyre igjen og i enden troner Edinburgh Castel. På vei opp dit ligger butikker på rekke og rad og selger flotte ullvarer, typisk for Skottland.

Som jeg skrev i bloggen By Mote 2019 så shopper jeg ikke så mye når jeg er ute å reiser, men når jeg kommer over noe som er så flott og typisk for der jeg er så må jeg bare. Her er to sjal i den mykeste kasmirull. Skottland og England er kjent for sine ullvarer og en av grunnene til at den Den industrielle revolusjonene startet på denne øya.

 

Vi entret High Street i solskinn og akkompagnert av sekkepipemusikk og kom i riktig skotsk stemning. Hvordan de klarer å spille slik i flere timer er for meg helt ubegripelig, men imponerende er det og de er utrolig flinke.

The Royal Mile

Vi holdt oss i gamlebyen. Her er det nok av historie for den som er interessert i det, undertegnede spesielt.

Et koselig lite vannhull…….les vin…….er godt å ha……..

St. Giles Cathedral er gotisk arkitektur og kjent som the High Kirk of Edinburgh. Den ligger også på The Royal Mile, som går fra Edinburgh Castle til Holyrood Palace. Byggingen av denne katedralen startet i 1124 og har vært en av byens mest religiøse i 900 år.

Langs hele High Street finner du små smug som kalles Close.

 

Disse smugene fører deg til andre steder, som til en lite åpen plass med blandt annet et lite forfatter museum……..

………..eller et lite torv.

The Real Mary Kingˋs Close

Dette smuget er et historisk smug. Det ligger under bygningene i The Royal Mile, som er betegnelsen på Castlehill, the Lawnmarket, High Street, Canongate og Abbey Strand. Dette utgjør 1,6 km, herav navnet Mile.

Navnet Mary King er tatt fra en inflytelsesrik handelsborger og enke som bodde der fra ca 1635. Etterhvert som byen utviklet seg ble dette smuget ødelagt og gjenstand for legender, myter og historier om mordere og spøkelser.

Ihvertfall, Mary Kingˋs Close ble gjenstand for arkeologiske utgravinger og avslørte flere smug og smale gater og leiegårder som strakte seg i imponerende 8 etasjer. Det må vel kalles datidens skyskrapere.

Dette er nå åpnet for publikum. Det er også guidede turer hvor du får med deg mye historie. Her kan man gå seg vill med vilje

Et annet smug vi fant på leting etter et koselig sted å spise er denne perlen.  Witchery by the Castle, Edinburgh    Det er så sjarmerende her at jeg hadde vært fornøyd med bare å spise knekkebrød.

 

Byen er full av fine detaljer.

Morsomme innslag i bybildet.

Outlander sesong 3

For oss Outlander fan måtte vi jo si vi har vært på en location. Bare så det er sagt.

Her ble en scene i sesong 3 spilt inn.

På denne trappen møtte Jamie og Claire etter en av hennes tidsreiser.

Victoria Street

Edinburgh Castle ligger på en høyde med byen bygd rundt. Det gjør den til en sjarmerende by med mange trapper og terrasser. Som her i Victoria Street. Jeg lette etter gaten, gikk ned en trapp ved Lawnmarket og plutselig var jeg der.

Dette må være en av de mest fotograferte gatene i den Gamle byen. Den ble bygget mellom 1829-34 og skulle være en forbedring til den gamle bydelen med tanke på lettere tilgang fra Grassmarket til Lawnmarket. Den ble designet av arkitekt Thomas Hamilton en ledende innovatør på den tiden.

På bilder over ser du terrassen jeg står på på bildet under.

Boone Hall ble bygget i 1681 av den engelske majoren John Boone. Den da lukrative plantasjen ligger ved elvebredden av Wampocheone Creek i South Carolina.

Det var sønnen kaptein Thomas Boone i 1743 som plantet disse majestetiske eiketrærne som leder opp til herskapshuset, som på dette bildet ligger bake meg.

Det myldret av skotter i kilt. September er måneden for Scottish Game & Highland Gathering. Vi ble akkompagnert av sekkepipemusikk da vi vandret rundt på plantasjen.

Det er kanskje noen som syntes fasaden ser kjent ut. Den er brukt i en del kjente filmer og serier, som serien fra Borgerkrigen; Nord og Sør, med Patrick Swayze, og etter boken til Nicholas Sparks, The Notebook, med Ryan Gosling og Rachel McAdams.

Den store plenen fører ned til elven som renner langs eiendommen.

Mellom bomulds lageret og selve huset passerte vi slavehusene. Her bodde det slaver frem til 1940 årene. De små husene viste hvordan slavene bodde og levde. De fikk ikke lov til å spise hva de ville, men det brydde de seg heldigvis ikke om, for under noen plankebord ble det funnet beinrester etter blandt annet fugl som de konsumerte i stort antall.

I hvert av husene var det plansjer med bilder som kunne fortelle mange historier. Noe av møblene deres og annet redskap var som et tidsvitne over hvordan de levde deres liv og måten de ble behandlet på.

Vi vandret litt rundt på den storslåtte eiendommen og kom etterhvert til en sumpaktig elvemunning.

I Charleston, South Carolina har de som i mange andre amerikanske byer klart å ta vare på og beholde deres unike sjarmerende stil, selv om den er i stadig utvikling. Du kan besøke mange av de nydelige parkene som skygger behagelig for den sterke solen. Gjestfriheten du finner i sørstatene er eksepsjonell. Avslappet og behagelig. Deres slepende dialeket gjenspeiler til de grader deres livsstil. Vi har alle noe å lære.

Vi bodde på Meeting Street Inn, http://www.meetingstreetinn.com et idyllisk lite hotel. Med all den sørstatsjarmen du håper på. Det ligger jo selvfølgelig på Meeting Streeet no. 173 og i prisen får du frokost og trådløst nett.

De servererer deg hver ettermiddag ost og vin i resepesjonen. Vær så god å mingle, og det er en fin måte å treffe andre reisende. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det er noe med det å komme til et annet sted og komme i prat med mennesker fra totalt andre steder. Det er noe av det jeg liker mest med å reise. Å treffe interessante mennesker fra hele verden.

Jeg kan anbefale Meeting Street Inn. Betjeningen var utrolig hyggelig. Hotellet er plasser midt i sentrum. Hvis du tar til venstre når du går ut på gaten og bort til enden av kvartalet, og da tar til høyre i Marked Street, gaten som krysser Meeting Street, da finner du et flott marked. Der får du kjøpt flotte smykker og brukskunst. Du finner te, staten har den eneste teplantasjen i USA, bokhandel, klær, restauranter og så uendelig mye mer. Vel verdt et besøk eller helst flere. Om kveldene er det levende musikk der og det er stor stemning.

En god idè er en rundtur i byen med hest og vogn. Kusken er kunnskapsrik når det gjelder byens historie. Du ser mye og kan bare sitte og nyte turen i et bedagelig tempo.

Han kunne blandt annet fortelle at under Revolusjonen måtte de på en eller annen måte klare å kommunisere i koder. Mange skjulte motstandere i husene sine. På trappen utenfor stod det en figur, og hvis den hadde en avtalt farge var det klart for dem å nærme seg huset, og trygt ta kontakt med dem som bodde der. En annen farge kunne bety fare og de måtte komme seg i dekning.

Er du interessert i dette kan jeg anbefale boken George Washingtonˋs secret six. The spy ring that saved the american revolution. Skrevet av Brian Kilmeade og Don Yeager. Utrolig spennende.

Her er en liten smakebit fra en vogn i bedagelig tempo.

En ettermiddag vi ruslet rundt i gatene, holdt vi på å gå forbi en høy port i en like høy vegg. Den var stengt. Vi stoppet opp og kikket inn. Det var en lang hellelagt gangvei med høye skyggefulle trær på begge sider. Det så spennende ut, som en hemmelig hage. Det minnet meg om barndommen da vi leste boken” Den hemmelige hagen”. Det var hengt opp et skilt hvor de opplyste om at hagen var åpent for publikum på dagtid. Så vi bestemte oss for å gå tilbake dagen etter.

Dagen etter tok vi først en aldri så liten shoppingrunde. Den ene butikken var i samme gate som hagen så vi dro dit etterpå. Jeg er som et barn på oppdagelses ferd. Hagen var nydelig. Da vi kom til enden av den fant vi en gammel kirkegård. Der var det et par gamle værbitte steinbenker. Vi prøvde å se på navnene på gravsteinene men det kunne ikke nytte, de var nesten helt slitt bort av tidens tann. På andre siden av gravlunden forstatte stien til kvartalet på andre siden. På den ene siden av hagen var det et nydelig hus bak en flott buet port.

Vi ble anbefalt å besøke Aiken -Rhett House Museum. Det tilhørte Aiken-Rhett, en plantasje eier. De hadde byhus i Charleston og plantasje “på landet” Selve huset, med adresse 48 Elizabeth Street, var i familiens eie fram til 1975. Det ble da gitt til Historic Charleston Foundation, som bevarer de historiske og identiske fotavtrykk dette huset vitner om og som det dengang var.

Huset er fra 1820 og er gedigent med store flotte rom. En interessant måte å få med seg historien på er å vandre rundt i huset med audio-guide i ørene. Da får du høre samtaler mellom Aiken familien og gjester, som blandt annet Borgerkrigens skribent Mary Boykin Chestnut. Du kan også høre musikken og lyder fra et sørstatshjem.

De reiste til Europa to ganger i året og tok med hjem kunstgjenstander fra gamle landet. Noe av kunsten er fremdeles plasssert der. Dette kan anbefales.

Vi hadde også en tur til Universitetets Campus, hvor min kusines datter studerer. Uteområdet er som en park. Se selv.

Jeg kan på det varmeste anbefale en ferie i Charleston. Du flyr til Charleston International Airport som ikke så altfor langt fra byen. Det er heller ikke så langt til Savannah og Tybee Island i staten Georgia. Vi leide bil, og det er en fin tur. September er hurricane sesong så jeg anbefaler å vente til uti oktober. Det er mer enn varmt nok.

Vi besøkte også andre idyllliske og sjarmerende byer i sørstatene: Savannah Georgia

Keep Reading