Savannah er en vakker by helt nord i staten Georgia. En typisk sørstatby hvor ting går i et behagelig tempo. Blandt lokale går den også under navnet Slowannah. Det første vi gjorde da vi kom var en tur med en elvebåt. Der fikk vi nyte et godt måltid mens vi fikk høre Savannahˋs historie.

Tidlig i 1730 årene planla en del engelskmenn med General Jame Edward Oglethorpe i spissen å kolonisere en region de kalte Georgia, til ære for deres engelske kong George 2. Savannah var en av de første amerikanske byene og bygd som et kvaderatisk nettverk. Inndelt i kvaderater med 40 hus i hver.

Savannah rangerte som den travleste havnen i amerikansk historie innen handle med bomuld og som den nest største i verden.

Etterpå spaserte vi langs River Street der lagerbyggningene fra tidligere travle tider var bygget om til butikker, barer og restauranter. Jeg er svak for gamle mursteinsbygninger og lagerbygninger omgjort til leiligheter eller restauranter. Det har en spesiell sjarm. Fra River Street måtte vi opp en gammel lang steintrapp for å komme opp til selve byen.

Vi bodde på Planters Inn i 29 Abercom St. Reynolds Square. Et sjarmerende lite hotel med stor gjestfrihet. Det ligger ikke så langt fra River Street.

River Street, der elven ligger på den ene siden og de gamle bomuldslagrene på den andre, med byen bak der igjen. Bygningene er gjort om til hoteller, butikker og restauranter. I butikkenen får du kjøpt alt fra souvenirer til brukskunst. Smykker og mye mer. Det er høy kvalitet på varene.

Gamle sjarmerende stein trapper leder opp fra elvegaten til byen. Der er det enda flere sjarmerende butikker og restauranter, i det som blir loftet på de gamle industribyggene. Det er ikke langt fra der vi bor, og i kvartalet før ligger The Olde Pink House. Det ble bygget i 1771 av James Habersham jr. Han var en handelsmann innen bomuldsindustrien. Det er omgjort til en flott restaurant i historiske omgivelser. Rommene er store til et hus å være men ikke særlig store for en restaurant å regne, og gir en intim atmosfære.

I 1920 årene ble det solgt til en kvinne som åpnet et terom. Hun malte det rosa som i utganspuktet var den originale fargen. Siden den gang er det kjent som The Olde Pink House. Ingenting er forandret av rom og interiør fra den gangen det ble bygget og det har en fin sjarm. Maten er fortreffelig og servicen like så. Kelnerne kan sin historie og deler stolt av husets historiske opprinnelse. Som en historie elsker som meg var det en fornøyelse å høre på. Er du på de kanter er en middag der vel verdt pengene. Det spøker der også, men jeg traff dessverre ingen.

Å vandre i gatene i denne byen er en opplevelse i seg selv. Med store skyggefulle trær og vakker arkitektur er det en fornøyelse for den estetiske sansen. Det er også mye historie her fra borgerkrigen blandt annet.

Vi var der i september og det var utrolig varmt og med høy luftfuktighet. Da er det behagelig under de flotte skyggefulle trærne hvor den spanke mosen henger nedover som litt mystisk og med assosiasjoner til sumpene. Skyggene er en nødvendighet for å forhindre heteslag, spesielt med tanke på turister fra mer polare strøk.

 

 

Savannah har mange store parker jevnt fordelt over hele byen. Parkene er skyggefulle og vakre. I mange av dem finner du statuer og minnesmerker av personer som har gjort seg bemerket i bybildet. Du kan sitte og nyte livet på en av de mange benkene.

 

 

En god idè er å ta en sightseeing buss rundt i byen. Da får du med deg masse interessante historier. Du hopper på og av der du har lyst.

 

Jeg kan anbefale Savannah på det varmeste. De har en rolig sørstatsrytme som appellerer til meg og de fleste i feriemodus, vil jeg tro. Maten er fortreffelig og servicen er god. Menneskene er hyggelige og med et glimt i øyet. Jeg skal tilbake.

Her er linker til relaterte blogginnlegg Charleston, South Carolina og Tybee Island, Georgia

Vi hadde vært i Savannah, min søster og jeg, i tre dager og skulle avslutte ferien med et par dager på Tybee Island, Georgia. Vi leide bil og normalt sett ville det ta ca 20 minutter fra Savannah, men som turister tok det oss veldig mye lenger tid fordi vi rotet litt med å finne veien. Nei, vi hadde ikke GPS. Sikker en god idè til neste gang.

Da vi hadde passert det samme hotellet i Savannah tre ganger fant vi ut at nå må vi spørre om veien. Vi stoppet ved en liten kolonialbutikk og der så ikke særlig trygt ut. Det var blitt helt mørkt og jeg følte meg ikke særlig høy i hatten da jeg gikk inn i butikken for å spørre om veien. Til og med han i kassen satt bak et gitter……Heldigvis skjedde ingenting. Vi fikk veibeskrivelsen og kunne kjøre trygt videre i god behold.

Vi kom da fram til slutt, noen timer etter planlagt entre. Det blir ganske tidlig mørkt i sørstatene, ingen skumring eller lyse sommerkvelder i disse trakter. Men da vi endelig var framme ved Desoto Beach Hotel Oceanfront, og åpnet bildøren på parkeringsplassen, forsvant all frustrasjon. Lyden av dønningene fra Atlanterhavet og lukten av salt sjø skylte bort all negativitet. Fantastisk.

Vi var sultne og fikk raskt inn bagasjen, og fikk anbefalt, i resepsjonen, The Deck Kitchen & Bar, en skikkelig herlig restaurant rett på stranden, kun fem minutter å gå. Det var beksvart og vi så ikke en fot fram for oss, og med tanke på at det for en bitteliten stund siden det var observert en aligator på denne stranden var jeg glad for mobil med lommelykt.

Vi gikk barbent i den fremdeles varme sanden. Restauraten åpenbarte seg og vi fikk anvist et bord på terrassen. Det var ubeskrivelig deilig å sitte der og lytte til dønningene ikke langt unna, det gav en avslappet følelse, og man blir rett og slett i godt humør. Maten smakte fortreffelig. Vi dro tilbake dagen etter til lunsj.

Etter en nydelig dag på stranden med deilig avkjøling i Atlanterhavet, ble vi nysgjerrige på hvordan resten av øya så ut, og vi tok oss en kjøretur. Tybee Island er litt av et surfeparadis, som også de fleste butikkenen bærer preg av. Bebyggelsen er typiske standhus, noen til og med på påler som tyder på et værhardt område. Selv i paradis. Øya er ikke så stor så det er fort gjort å komme fra den ene siden til den andre.

A-Js Dockside Restaurant

Vi ble sultne etterhvert og kjørte nesten rett på A-Js Dockside 1315 Chatham Ave, en sjømat restaurant som så mer ut som et værbit hippibeacehhouse, med masse fargerike dekorasjoner utenfor og mye sjarm. http://www.ajsdocksidetybee.com Inne var det like fargerikt som på utsiden. Der henger det t-skjortet, gensere og andre souvenirer til salgs, samt masser av flagg som henger fra taket.

Vi gikk gjennom restauranten og passerte baren på vei ut til en stor terrasse som er bygget over sjøen. Vi ble vist til et bord og nøt utsikten over Tybee Creek og lyttet til bølgeskvulp mens vi ventet på maten. Vi ble ikke skuffet.

Det er en slik plass som ser ganske anonym ut, om enn fargerik, og ganske bortgjemt. Spesielt for oss turister. Så overrasker de med vidunderlig mat og god service. Vel verdt et besøk om du er på de kanter. Må også tilføye…..de hadde verdens beste sjokoladekake.

Tybee Island er nærmest som en halvøy å regne. Den henger så vidt sammen med fastlandet på grunn av alle elvene og kanalene som nesten skiller den fra faslandet. Den ligger helt nord i Georgia 29 km øst for Savannah. Det er en avslappet livsstil her som er helt i samsvar med Savannah og sørstatens levemåte. Selv med en layback livstil er det mye å finne på.

Det er våtmarker med sjeldne fugler, aligatorer og skilpadder. Det finnes også flotte stier for de som liker å bruke bena. For dem som er interessert i havets mysterier er Marine Science Center verdt et besøk. Dette er en skikkelig herlig og layback ferieøy. Masse god mat og ingen kjøpesenter. Tenk så herlig……av og til.

Hotellet heter Desote beach hotel 212 Butler Ave.  Du kan bestille på http://www.booking.com  

Andre relatert innlegg fra sørstatene; Savannah Georgia og Charleston, South Carolina og Boone Hall Plantation og Wilmington North Carolina og New Orleans og historiske plantasjer  og Asheville North Carolina

 

 

Dette er en søt liten historie om Sedona og et vakkert veggteppe. Siden første gang jeg besøkte Arizona har jeg ønsket meg et veggteppe vevd av indianere. Teppene er fantastiske og finnes i mange størrelser, farger og prisklasser. Det er ved sist nevnte jeg kommer inn, helt på jordet.

Vi var på vei til Grand Canyon, og hadde et stopp ved en restaurant hvor de også solgte indiansk brukskunst, som smykker, keramikk, bilder og vakre vevde veggtepper. Jeg skulle etter mine to uker i Arizona videre til New York, hvor jeg skulle møte min søster på Manhattan. Der skulle vi være i tre dager, før vi dro videre til Long Island for å besøke vår amerikanske familie for første gang. Men det er en annen historie. Vel, trass i mange fristelser måtte jeg spare litt av feriebudsjettet til The Big City. Men neste gang, tenkte jeg.

På vei til Grand Canyon kjørte vi gjennom Sedona, en nydelig fjell landsby, og et egenartet og vakkert landskap.

Så, på min andre tur til Arizona hadde jeg bestemt meg for å kjøpe meg et vakkert veggteppe. Vi drar tilbake til Sedona og nyter en hel dag i vakre Tlaquepaque Village. Jeg elsker de indianske navnene. 

Vi inntar en fantastisk lunsj hos Rene, en sjarmerende restaurant hvor vi nyter lunsjen ute i bakgården i skyggen av noen store trær. Jeg har laget en liste over mine favoritt restauranter rundt om i verden og her omyales også Renè Mine favoritt restauranter i verden  

Etter lunsjen vil jeg se om jeg kan finne et veggteppe. Jeg får øye på en flott butikke som selger vevde veggteppet og puter. Det er mye flott utstilt utenfor som lokker potensielle kjøpere inn i butikken. Der havner selvfølgelig jeg og faller pladask for et nydelig veggteppe i litt sarte farger.

Innehaveren, som også er veldig kjekk, kan fortelle at kunstneren selv har farget garnet hun har vevd teppe med av blomster sanket i ørkenen. Det brukes mye ørkenblomster til å farge garn både til veving og strikking i Arizona. Alle teppene i butikken er laget av indianere. Jeg ser på prisen og finner den overkommelig. Trenger ikke å kjøpe så mye mer på turen bare jeg får med meg hjem dette her.

Han kjekke henvender seg til meg og spør om jeg har funnet noe jeg liker. Det har jeg. Men det ligger litt i overkant av hva jeg har råd til. Jeg kan gå ned litt, sier han, og vi blir enige om prisen. Han får kortet mitt og smetter inn på kontoret. Jeg gleder meg allerede. Han kommer ut fra kontoret litt betuttet og sier høflig at det ikke er dekning. Jeg får et aldri så lite snev av panikk.

Dettte kan ikke stemme, tenker jeg, har bare vært her en uke og så mye penger har jeg da ikke brukt. Hva nå? Han får det andre korte og det gir samme resultat. Nå sprer panikken seg. Tror han merker det. Jeg skal sjekke i den andre butikken min, sier han litt beroligende, og ringer en kollega som kan passe denne butikken så lenge. Han løper av gårde og kommer tilbake med samme nedslående svar.

Minibank. Vi løper av gårde gjennom denne lille nydelige fjelllandsbyen mens jeg tenker at her skulle jeg bare nyte. Vi finner minibanken, jeg tar ut pengene….lett som bare det…..og gleder meg som et barn til jeg kommer hjem og kan henge det opp der. 

Vi kommer oss litt heseblesende  tilbake til butikken, han skriver ut en kvittering og jeg overrekker ham stolt pengene…..og så…..han ser på meg med et litt rart utrykk.

Dette er en veldig høflig og kjekk mann, men nå sliter han litt med å skjule dette rare utrykket. Han ser på beløpet jeg har lagt på disken og sier: dette, mam, er kun taxen. Jeg ser vel like rar ut; Hva!?  Så ser jeg ned på beløpet og kvitteringen, og nå har jeg endelig tatt på meg lesebrillene.

Vel, jeg har blingset på et avgjørende 0 og et bittelite komma. Viser seg å være viktige tegn i denne sammenhengen. Det jeg trodde var et teppe til 400 dollar, som jeg i utgangspunktet syntes var utrolig billig, var den egentlige prisen 4000 dollar. Langt over mitt prisnivå…..javisst. Vel, hadde jeg kommet en uke før hadde jeg nok fått teppet, men da hadde alle mine aktiva vært borte.

Man blir litt flau av sånt, og lettere forfjamset utbryter jeg: å nei, at det er mulig. Han bares smiler. Jeg begyner å le og han følger etter. Nå har du en fin historie å fortelle dine venner og få dere en god latter, le jeg. Det går så bra så, sier han. Det vet jeg nå ikke, er svaret. Han gikk glipp av et aldri så lite salg. Vi sier farvel, og han håper å se meg igjen. Utrolig høflig………

…….ligger litt over mitt prisnivå……javisst…….

Sedona ligger mellom fylkene Coconino og Yavapai  langs NState RTE 89A Rout nord i Verde Valley i staten Arizona. Området rund er kjent for den karakteristiske formasjonen på sandstens fjellene og  den fantastiske rødfargen. Når solen skinner på dem er det helt magisk.

Tlaquepaque

Tlaquepaque er en Arts& Crafts Village, egentlig et finere ord for kjøpesenter. Jeg vil heller beskrive det som en sjarmerende liten fjell landsby med mange fine butikker og restauranter samlet i en idyllisk atmosfære av sjarmerende arkitektur.

Den er bygget etter en klassisk mexicansk landsby, og med denne atmosfæren skal du lete lenge etter et mer sjarmerende sted å shoppe. Som kunstner var det fantastisk å vandre rundt i alle de flotte unike kunst galleriene. Du kan lese mer om Tlaqueplaque her: http://www.tlaq.com

 

Den ligger i skyggene av enorme Sycamore trær og med elven Oak Creek rennende forbi. Tlaquepaque, som betyr “Det beste av alt” og utales: T-la- keh-pah-keh, ligger i Sedona, en fjell landsby som har vært et landemerke siden 1970 årene, men den ble grunnlagt allerede i 1902.

I skrivende stunder bor det ca. 10 000 mennesker der. Sedona er oppkalt etter Sedona Arabelle Miller Schnebly (1877-1950) hustruen til byens første postmester Theodor Carlton Schnebly. Sedonas mor Amanda Miller kunne den gang fortelle at hun kom opp med navnet selv fordi det lyder så vakkert. Det er jeg helt enig i. Her kan du ese mer om Sedona: http://www.visitsedona.com

Ikke så galt at det ikke er godt for en litt flau sjel, men jeg fikk kjøpt er nydelig veggteppe, noe mindre og ganske mye billigere. Men er like glad i dette som om jeg hadde kjøpt det jeg ikke hadde råd til.

Så et godt råd til meg selv og andre som kjenner seg igjen…..ha alltid med lesebriller…..og BRUK dem.

 

I will tell you a beautiful story.

As I descibe myself in This is me: Traveling makes you speechless. And in my case it does. I love to travel. I do not have a car because l spend my money on traveling. A good friend of mine asked me once, when we were in Istanbul and had visisted the Topcapi Palace, if impressions like this change me. I thought about it for a little while and came up with the answer; yes they do. Every trip l take does something to me. New places, talking to people on other continents and see things from theier point of view, yes they do. And l am thankful for it. 

So, some years ago l was on a bustour in Great Britain. We had been driving through most of the beautiful landscape of the southern part of England and Bath was one of the places on our tour. Bath is a the lagrest city in the ceremonial county of Sommerset and known for its Roman-built bath. Google www.visitbath.co.uk and you will find all the information you want about the city. 

We were sitting outside at a coffeeshop on the Abbey Courtyard. With the spectaulare view to both the cathedral Bath Abbey and the historical Roman Bath. There were alot of artists performing theier skills and talents. Selling theier CDs and collecting tip so that they could continue theier work.

I was enjoying my coffee and a violinist in front of me played Summertime by George Gershwin. That is the most beautiful song l ever know. I used to sing it in a studentchoir and also for my grand daughter when she was a baby. When he had finished his wonderful performance l approached him and gave him some money. l told him that it was my favourite and he played it so  beautifuly.

l went back to my chair continuing my coffee and the conversation with my travel companions. After a while he stared to play it again. I looked at him and he turned to me and bowed, still playing. What a gesture. I placed my hand to my heart and gave him an air kiss. It would have been great if he could read this. l will never forget it.  

Traveling makes you speachless, and than turn you in to a story teller.

If you are interested in more information about Bath; http://www.visitbath.co.uk